Har flere ganger prøvd å skrive et innlegg om profesjonelle holdninger blandt omsorgspersonell. Vanskelig å skrive nyansert om et slik tema. Jeg møter utfordringene både som yrkesutøver og som mottaker av tjenester. Har derfor mange tanker om hva det innebærer. Skulle bare ønske at det var et dagaktuelt tema...
I dag leste jeg omtale av en nylig skrevet bok som heter: "Den profesjonelle sykepleier", av Hilde Larsen Damsgaard. Overskriften i artikkelen var: "Ikke perfekt - men profesjonell". Underteksten sier at det er menneskelig å bli irritert på pasientene, men at det ikke er profesjonelt å vise det. Videre skrives det at å være profesjonell er å anvende og beherske teoretisk og praktisk kunnskap, og å ha en væremåte som ivaretar den andre. Ord som etisk bevissthet og refleksjon trekkes også inn. Hun tar også opp hvordan pasientene omtales, arbeidskultur og bevissthet rundt språket som brukes. Til slutt omtales dilemma som oppstår ved mangel på tid og ressurser, for eksempel at det oppstår et gap mellom intensjon og virkelighet.
Denne boken skal jeg skaffe meg!
Damsgaard har tidligere skrevet om den profesjonelle lærer og den profesjonelle sosialarbeider.
...jeg har bl.a.opplevd å føle meg uønsket i mitt eget hjem når min sønn har mottatt hjelp. Det ble også hentydet at storebror helst skulle leke i andre etasje...
Etter alt jeg har opplevd, er det dette som har satt de dypeste sporene...mest skuffende er det at holdningene kommer fra mennesker med samme yrkesbakgrunn som meg selv.
I fare for å utlevere meg negativ, publiserer jeg nå innlegget.
 |
| Gutta skal trives.... |
