Særlig!

Trodde slike uttrykk hørte til "fjortis" alderen jeg. Men  nå har jeg lært, det gjør det IKKE. Jeg har også lært at  uttrykket er særdeles smittsomt. Bare å glede seg til fortsettelsen!!!!

Legg til bildetekst

Dessert

Det har vært en strevsom uke for yngstemann. Vi har tatt frem medisinteknisk utstyr og tidligere hyppig anvendt kunnskap for å unngå lungebetennelse og sykehus innleggelse. Er så taknemmelig for det gode arbeidsfellesskapet vi voksne i huset har i slike situasjoner. Alle døgnets 24 timer fordeles etter beste evne for først og fremst å dekke begge barnas varierte behov (samt de voksnes behov for søvn). Tror vi har klart å smette inn gode hverdagsopplevelser. Eldstemann har fått sykkel i oppdatert størrelse og med gir. Morsomt med investeringer som blir satt slik pris på! Besøk fra familie og venner har også blitt gjennomført som planlagt.

DS og data er kjekt å ha når behandling innebærer å ha på seg en maske som er koblet til en maskin som blåser lufttrykk i lungene. Har disse dagene tenkt mye på forskjellen på å ha sykt barn når det kan snakke og fortelle om sine behov, mot for slik det er før de får språk og bevissthet om hva som hjelper. En tålmodig gutt har igjen vist en imponerende evne til å holde motet oppe selv om lungene er tette av seigt slim og han hoster til han brekker seg og tårene spruter. Nå går det sakte fremover tror og håper vi...
Jeg gleder meg til en natt i min egen seng:)

Her stjeles noen øyeblikk med kos og sol på verandan etter middag.

Ansvar.

Min åtteåring startet i dag påkledning av yttertøy med å spørre høyt om hvor mange grader det var ute, for så og gå å sjekke fakta selv! Spurte så om råd for hvilken jakke han burde velge... Fantastisk med slike morgener! Jeg SMILER =-).

For vanligvis er det DETTE som tar opp ALL tankevirksomhet på denne tiden...

HUSK Å NYTE DE GODE ØYEBLIKKENE!

Klatre i trær.

I dag har jeg klatret i trær. Fire fuglekasser har fått stell og er klare for nye leieboere. Så nå blir det spennende å følge med, om noen vil flytte inn. Eldstemann har erklært meg som flink til å klatre i trær og for å være ærlig, så er det litt gøy også...

Baktanken er at mange hekkende fugler spiser mye mygg...



I`m back...

Eksamen er levert og jeg gir meg selv lov til å blogge igjen. ALLE i huset er glade. Mannen fordi han har fått igjen sin nærmeste "arbeidskolega" og kjæreste. Barna fordi det er TO tilgjengelig datamaskiner i huset igjen. Tror jeg da... Og JEG fordi jeg har fått mye ny kunnskap, har flere bein å stå på i min søken etter fast jobb og ikke minst, mener at jeg har levert til bestått.

Så nå skal våren nytes!

Slik så det ut i hagen for to dager siden...

...men snart er det dette vi finner under Heggen!

Utfordring...

Har fått en utfordring fra Trine. Min første utfordring her på bloggen min... skal svare på 4x4 spørsmål.

4 tv-programmer jeg ser på:
- Koselig med peis
- Jordmødrene
- Tid for hjem
- Solsidan

4 ting jeg har gjort i dag:
- Sovet lenge, så lenge jeg ville
- Gått på ski, i familietempo
- Akt fort på rompeakebrett, au...
- Spist Bamsemums, nammi

4 ting på min ønskeliste:
- Ferdig tilrettelagt hus
- Å vinne i lotto;)
- Overskudd nok til å komme meg på jobb igjen
- En lang og varm sommer i 2011

4 ting jeg liker dårlig:
- Halvferdig jobb

- Rot når jeg akkurat har ryddet

- Katter som absolutt trenger markkur

- Å stå opp grytidlig



Her er både halvferdig jobb og en katt...



Sender utfordringen videre til Camulen. Vanskelig å finne flere i min beskjedne følgerskare, som både er aktuelle, samt ikke har fått den før.

Nå skal jeg tilbringe litt kvalitetstid med gubben. Tror det blir en runde med brettspillet "Ticket to ride", hvis han ikke er blitt så opptatt av hockey på tv`n, at det bare blir armkrok.

Fortsatt god lørdagskveld!

Pokal og helside i avisa.

Yngstemann deltok på sitt første skøyteløp i går! Han gikk både 100 og 400 meter. Og jammen resulterte det i at han dekker to av tre helsider fra løpet i lokalavisen i dag. Om jeg er stolt? Jaaaaa! Pokalen har fått hedersplass.

Når han fant artikkelen i avisa ved frokostbordet i dag, var første kommentar: "Jeg viste jeg ville finne det under SPORT." Overskriften var "Ekte idrettsglede". Jeg likte omtalen: "...minst like aktiv som sine gjevnaldrende kompiser." Bekrefter at noen mål vi har satt oss er mulig å realisere. Har ingen link til denne artikkelen.

Storebror var stolt tilskuer. Han liker også å gå på skøyter, men er ikke så glad i å bli sett på når han skal prestere noe. Og det er jo helt greit det også.

Takk for at vi bor i Norge og har tilgang på kompetanse og utstyr som gjør det mulig for barn med funksjonsnedsettelser å delta i dagligdagse fritidsaktiviteter.

Odalsportalen dekket også løpet, her er en link til den artikkelen. Har lånt bildet derfra: http://www.odalsportalen.no/artikler/2011/januar/resconmapei_2011-01-23.asp

Heia, heia, heia!!!!!!

På denne kjelken kan det monteres på både ski og rulleskøyter. Mulighetene er mange, det gjelder bare å ta sats og få det til å skje.

Verdens beste storebror!

Yngstemann var svært generøs ved frokostbordet i dag. Eldstemann kom trøtt og sur ned fra andre etasje og satte seg på plassen sin. "Du er verdens beste storebror", kom det stille fra lillebror. Siden han i det siste har vært raus med motsatt type kommentarer, trodde nok eldstemann først at han tok imot et sleivspark. Men smilet kom på plass da mamman fikk "oversatt" den hyggelige beskjeden. Tror responsen gir økt sansynlighet for liknende utspill en annen gang også.

Bestevenner

Gi bort et smil eller positive ord du også!

Styling og bilder.

De store interiørbloggerne har besøk av fotografer fra glansede magasiner. Hemlighetsfulle hinter de om at noe spennende er i gjære.

I morgen er det vår tur. Ikke å komme i et interørmagasin...men vi får besøk av en journalist! Han kommer fra foreningen for muskelsyke sitt magasin som heter Muskelnytt. Temaet er å leve godt med AMC. Minstemann ville GJÆRNE være med på dette, som han sa det selv. Med journalisten følger det derimot ikke med noen egen fotograf, så nå må sekretæren dykke ned i arkivet.

...problemet er at virkeligheten ofte er bedre enn bildene...

Svineinfluensa.

Jeg må innrømme at jeg er litt redd for den. Og nå er jeg bittelitt redd for at jeg har den. Og da blir jeg ørlite redd for at yngstemann ikke burde komme hjem i morgen. Men samtidig har jeg ikke tenkt å la troen på at vanlig sykdom er så farlig at hele hverdagen blir styrt av den.

Tror du at du har svineinfluensa?

Det er jo ikke så mye skriverier om den i år. Med det er faktisk mulig å vaksinere seg i år også. Burde høyrisikogrupper få varsel om denne muligheten? For den er vel like farlig i år for noen?

Vi vil til Budor på torsdag!!!!



For i dag åpner skitrekket...og aktivitetsdagen er reddet!




Host, host og verkende hilsen fra meg.

Holdninger.

Har flere ganger prøvd å skrive et innlegg om profesjonelle holdninger blandt omsorgspersonell. Vanskelig å skrive nyansert om et slik tema. Jeg møter utfordringene både som yrkesutøver og som mottaker av tjenester. Har derfor mange tanker om hva det innebærer. Skulle bare ønske at det var et dagaktuelt tema...

I dag leste jeg omtale av en nylig skrevet bok som heter: "Den profesjonelle sykepleier", av Hilde Larsen Damsgaard. Overskriften i artikkelen var: "Ikke perfekt - men profesjonell". Underteksten sier at det er menneskelig å bli irritert på pasientene, men at det ikke er profesjonelt å vise det. Videre skrives det at å være profesjonell er å anvende og beherske teoretisk og praktisk kunnskap, og å ha en væremåte som ivaretar den andre. Ord som etisk bevissthet og refleksjon trekkes også inn. Hun tar også opp hvordan pasientene omtales, arbeidskultur og bevissthet rundt språket som brukes. Til slutt omtales dilemma som oppstår ved mangel på tid og ressurser, for eksempel at det oppstår et gap mellom intensjon og virkelighet.

Denne boken skal jeg skaffe meg!

Damsgaard har tidligere skrevet om den profesjonelle lærer og den profesjonelle sosialarbeider.

...jeg har bl.a.opplevd å føle meg uønsket i mitt eget hjem når min sønn har mottatt hjelp. Det ble også hentydet at storebror helst skulle leke i andre etasje...

Etter alt jeg har opplevd, er det dette som har satt de dypeste sporene...mest skuffende er det at holdningene kommer fra mennesker med samme yrkesbakgrunn som meg selv.

I fare for å utlevere meg negativ, publiserer jeg nå innlegget.

Gutta skal trives....

Gammel?

I dag følte jeg det igjen, at alderen tar meg igjen på en måte. Familien har vært ute på en liten skitur i dag. I strålende sol. Etter en stund begynte jeg å sakte litt akterut. Se for deg bildet; først en stykk Mann med skikjelke trekkende etter seg og en seksåring oppi, så en åtteåring på ski og så jeg da... hvorpå åtteåringen stopper, registrerer mamman som henger litt etter og roper: "Pappa, du må stoppe og vente på Lene". Jeg følte det da, at jeg har kommet dit, hvor gamle dager begynner å bli veldig lenge siden. Og ja, eldstemann kaller meg stadig vekk Lene.

Og nå skal treet snart høstes...

Nytt år.

Det var de yngste her i huset som var mest våkne når det nærmet seg midnatt i går. Og slik kommer det vel til å bli i årene fremover... Jeg er spent på hva året vil bringe med seg av muligheter og løsninger. Godt nytt år til deg som leser dette!





Adventskalender.



Her hjemme har gutta hver sin kalender. Eldstemann har sokker og Yngstemann har votter. Etter noen års utprøving, har jeg funnet ut at eldstemanns favoritt er Skumnisser. Yngstemann har endelig begynt å like "godis" og har nå lagt sin elsk på Pops.



Her titter en skumnisse opp...



I år får de i tillegg hver sin del av en rebus, som de må løse sammen. Den gir ledetråd til hvor dagens kort fra CHUFFELbook ligger. Dette er kort om lyd og fryd, i musikkens veden. Kortene inneholder faktakunnskap og enkle oppgaver i emnene; noter, rytmer, sanger og yng, lek og snakk. MASSE NYTTIG KUNNSKAP!

Hvilken skuff er det snakk om tro?



De klarer fortsatt ikke helt legge bort troen på at det er Adventsnissen som har vært her og puttet noe oppi i løpet av natten. Men jevnlig får jeg spørsmål fra eldstemann om det kanskje er jeg som har noe med det å gjøre...

Adventsnissen



Så må jeg si at dette er en kalender som er lett å følge opp. Et par minutters innsats før jeg legger meg hver kveld og litt engasjement ved frokostbordet om morgenen = MASSE GLEDE.

 





El-innebandy.

Barn med nedsatt funksjonsevne kan også være med i lagidrett. Det er el-innebandy trening i Stangehallen hver onsdag. Fart, morro, teknikk, taktikk og lagspill! I tillegg arrangeres det kjelkehockey treff i OL-amfin på Hamar gjennom vinteren.








Godt at pappa er stødig på skøyter.

 





Ikke lett å ta bilder når det går i full fart.

Vrien.

 Eldstemann kommer innom kjøkkenet etter en liten disputt oss to imellom. Han kommer med følgende kommentar til mamman sin: "...jeg er glad i deg, selv om du noen ganger kan være litt vrien...". Smelt...



Glad i deg jeg også!



Jobb.

Hva vil jeg? Og hva vil egentlig samfunnet? De voksne her i huset, har innsett at å være i full jobb med to aktive barn, er vanskelig. Som alle andre må vi her gjøre valg og prioriteringer.

Så er spørsmålet, hvor går grensen mellom valg og nødvendighet? Hva når det blir vanskelig å ha den jobben du har, fordi barnets behov for hjelp til daglige gjøremål fortsatt ikke følger kurven i forhold til alder. Hva forventes det da at foreldre hjelper barnet sitt med og når er det naturlig at offentlige støtteordninger benyttes? De fleste har vel kjent befrielse når barnet når nye milepeler som at det kler på seg eller går på do med alt hva det innebærer, helt selv. Hva da hvis muligheten for selvstendighet stopper før dette punktet er nådd og forblir slik...

Sårbart tema for foreldre. Og mange meninger fra andre som nødvendigvis ikke har prøvd selv. For meg er det to ytterpunkter som har betydning. På den ene siden å beholde jobben og søke om praktisk hjelp fra det offentlige, på den andre siden å ikke være i jobb uten for hjemmet, men søke på offentlige ordninger som gir mest mulig lønnskompensasjon. Men hvor reelt er egentlig valget? Hvor lett er det å tilpasse praktisk hjelp etter behov? Hvor mye lønnskompensasjon er det sansynlig å få? Begge spørsmålene krever bruk at skjønn. Foreldre er forskjellig og det offentlige har bare føringer å forholde seg til. Møtet mellom disse inneholder mange "hvis"....

Hva tenker du?

Sopp lager en vei rundt foten av Heggen nede ved elven.

Er frustrert...

...derfor trenger jeg noe positivt å skrive om! Hva skal jeg velge? Det finnes jo der, må bare la det komme frem mellom det som stenger for. Skal vi se... kjenner at følelsene bytter plass, og JAAAA. Det er jammen noe positivt der. Og etter den første, enda flere positive tanker og følelser. Klumpen i maven er der. Kunsten er å ikke gi den for god plass i hodet! Skjønner?!?

Dette er et alternativ til å sette ord på frustrasjoner etter nok et møte med offentlig administrasjon...og komme i fare for å utlever ting som ikke har noe her å gjøre.

Sykt barn...

Å vurdere hvor sykt barnet sitt er, kan være vanskelig. Yngstemann trenger i tillegg ta hensyn til hva han skal bruke kreftene sine på og om det trengs maskiner/medisiner for å forebygge/unngå for værring. Han er inne i sin andre forkjølelse i August. Første runde var mens det var SFO hele dagen, og større mulighet for å ta hensyn til pusten. Skolehverdagen begrenser mer. Har derfor valgt å holde ham hjemme et par dager.

Første dagen mottok han beskjeden med krisestemning. Han var bestemt ikke syk og skulle på skolen. Det er jo et positivt tegn. Andre dagen proklamerte han selv at han var syk og måtte være hjemme. Jeg gjorde meg to betrakninger denne dagen. For det første at han slet mere med å få til effektive host, og helt tydelig ikke var i form. Det andre jeg merket meg var at han nok hadde funnet det ganske koselig å være hjemme alene med mamma /pappa.

Vaner etableres tidlig. Derfor har jeg et bevisst forhold til å hjelpe barna mine til å etablere gode og hensiktsmessige vaner tidlig. Så i går prøvde jeg å ikke gjøre det SUPERkoselig å være hjemme. Missforstå meg rett. I dag mente han at han nok måtte ta en "sykedag" til. Jeg vurderte at formen var bedre, og sendte ham på skolen med beskjed om at han blir hentet etter lunch. Han trenger da å ligge litt på pustemaskinen (BIPAP) sin og få hjelp til å hoste opp slim etterpå.

Siden yngstemann er mere utsatt for å være syk, prøver jeg nå å etablere vaner som sikrer ham minst mulig fravær likevel. Husker selv at jeg måtte prøve å gå på skolen, for heller å komme hjem igjen hvis det ikke gikk. Så får vi se om jeg tok det rette valget når jeg henter ham på skolen i dag...

Oppmuntring på en fredag...

Yngstemann: "Så fin du er på håret i dag mamma." Jeg smiler lenge etter slike bemerkninger.