Gratulerer?

Umiddelbart etter fødselen til yngstemann, synes jeg alle var så snille. De gratulerte meg med barnet. De ordnet høye glass med champanje brus. Ja alt som da jeg fikk førstemann på samme sted. Hvorfor syns jeg det var rart tenker du kanskje? De neste dagene dvelte jeg litt ved dette selv også. Jeg hadde nok også litt skyldfølelse for at jeg følte det slik. Følte at de ikke riktig skulle gratulere meg på ordentlig. Så oppdaget jeg dette skrivet på sykehuset, en enkel svart/hvit kopi i en sparsom klippsramme, hengende på murveggen. Når jeg leste det falt bitene litt på plass, sorgen fikk et navn og tårene begynte å renne. Her er det:



Velkommen til Nederland!

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.
Slik er det:

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur - til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lærer noen nyttige fraser på italiensk, alt er spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: "Velkommen til Nederland".

"Nederland", sier du, "Hva er det du sier ... Nederland ? Jeg hadde bestilt tur til Italia ! Jeg skulle vært i Italia nå, hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia !!"

Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nød og sykdom. Det er bare et annet sted. Så du må ut å kjøpe nye guidebøker, og du må lære et helt nytt språk, og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt .. du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia ... de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: "Ja det var dit jeg også hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt."

Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men... hvis du tilbringer livet med å sørger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ... ved Nederland. "

Emily Pearl Kingsley
Oversatt av Lise T. Sagdahl, 1995

Ja, akkurat slik er det...