Dessert

Det har vært en strevsom uke for yngstemann. Vi har tatt frem medisinteknisk utstyr og tidligere hyppig anvendt kunnskap for å unngå lungebetennelse og sykehus innleggelse. Er så taknemmelig for det gode arbeidsfellesskapet vi voksne i huset har i slike situasjoner. Alle døgnets 24 timer fordeles etter beste evne for først og fremst å dekke begge barnas varierte behov (samt de voksnes behov for søvn). Tror vi har klart å smette inn gode hverdagsopplevelser. Eldstemann har fått sykkel i oppdatert størrelse og med gir. Morsomt med investeringer som blir satt slik pris på! Besøk fra familie og venner har også blitt gjennomført som planlagt.

DS og data er kjekt å ha når behandling innebærer å ha på seg en maske som er koblet til en maskin som blåser lufttrykk i lungene. Har disse dagene tenkt mye på forskjellen på å ha sykt barn når det kan snakke og fortelle om sine behov, mot for slik det er før de får språk og bevissthet om hva som hjelper. En tålmodig gutt har igjen vist en imponerende evne til å holde motet oppe selv om lungene er tette av seigt slim og han hoster til han brekker seg og tårene spruter. Nå går det sakte fremover tror og håper vi...
Jeg gleder meg til en natt i min egen seng:)

Her stjeles noen øyeblikk med kos og sol på verandan etter middag.