Den som ikke prøver...

Får ikke utformingen helt som jeg vil, men det kommer vel etterhvert....

Dette er mitt første innlegg. Kjenner at jeg er midt i mellom to faser i livet. Fra å vie all min tid på barnas utvikling og helse til å finne igjen meg selv og egne behov. Begynte å jobbe i 100% stilling i september 2009, noe jeg nylig innså ikke var gjennomførbart. Litt nederlag, men også godt å finne det ut fordi jeg har prøvd, og nesten fått det til. Det hører med til historien at mannen har vært hjemme i 50% denne tiden. Nå prøver vi en deling på 20/30.

Skal prøve å blogge litt om dagliglivet etterhvert. Kanskje for å dokumenter hva en litt anerledes hverdag innebærer. Kanskje jeg får noen overraskelser selv...

Nå venter sengen, ferdig oppvarmet av eldstemann, som var nede for tyve minutter siden og spurte når jeg skulle legge meg. Han har innsovningsproblemer, har hatt det hele livet, og sovner gjerne ikke før jeg legger meg. Bonusen på helg er at yngstemann sin nattevakt jobber til åtte, så da har han ofte fått medisiner og hjelp til å stå opp. Så da får jeg være bare mamma, som lager frokost og ser/sover meg gjennom barnas underholdning på tv.