"Tidi ho renn som en elv mot os, fort skiftar sumar med vetter. Fader, ver alltid Norges los radt til dei seinaste ætter! Herre, vår Gud, vårt Norges Gud, varda vårt land frå fjell til flud, lær oss å gå dine vegar!"
Oppdaget andre vers av "Fagert er landet", under familiegudstjenesten i Sand kirke i dag. Fikk plutselig klump i halsen og våte øyne. Kan ikke beskrive akkurat hvorfor. Tror det har noe med tiden som går, det å gjøre gode valg og til slutt behovet for å føle seg beskyttet.
Vel overstått 17. mai til land og folk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar