En deilig lørdag morgen i går, hvor alt gikk glatt og mor til og med fikk tid til å skrive et lite innlegg. Sannheten er at alt gikk litt for glatt...eldstemannens medisiner ble glemt gitt av mor...
Godt er det at det ikke er livsviktig. En annen god ting er at vi ikke kunne merke det på ham, ikke før kveldstannpussen skulle utføres. Da fikk jeg plutselig flachbacks fra hvordan denne seansen ALLTID var før. Helt umulig å stå forran vasken, fingrene fikk tak i hva det skulle være for å fikles med, ren magisk forsvinning rund omkring på badet osv. Da kom denne følelsen i kroppen, som kommer når bevistheten skjønner at noe har vært glemt...
Glemte det en gang før. Da var det skoledag. Hadde lagt medisinene i ett eggeglasset ved frokosten hans og oppdaget at de fortsatt lå i glasset når jeg skulle dekke på til middag. Skulle i utviklingssamtale med læreren samme kveld og var spent på om de hadde merket noe spesielt denne dagen. Svaret på dette kom uoppfordret fra læreren. Det hadde hun...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar