I dag følte jeg det igjen, at alderen tar meg igjen på en måte. Familien har vært ute på en liten skitur i dag. I strålende sol. Etter en stund begynte jeg å sakte litt akterut. Se for deg bildet; først en stykk Mann med skikjelke trekkende etter seg og en seksåring oppi, så en åtteåring på ski og så jeg da... hvorpå åtteåringen stopper, registrerer mamman som henger litt etter og roper: "Pappa, du må stoppe og vente på Lene". Jeg følte det da, at jeg har kommet dit, hvor gamle dager begynner å bli veldig lenge siden. Og ja, eldstemann kaller meg stadig vekk Lene.
 |
| Og nå skal treet snart høstes... |
Ja, du er "huinngammel"... nesten like gammel som meg :)Er det ikke rart hvordan noen barn har perioder hvor de kaller foreldrene ved navn?! Jeg kjenner faktisk noen som gjør det gjennom hele livet. Godt nyttår, forresten. Vi har også hatt årets første skitur; med kakao på termos og minstejentene i tvillingpulk. Deilig.
SvarSlett