lørdag 29. mai 2010

Tilpasninger i eget hus...


En gang bodde vi uten bilvei ned til huset. En gang hadde vi ikke bad i første etage. Det har vi nå. Men fortsatt har vi mange små rom som igjen fører til ett nytt rom. Hele førsteetage går i ring. Slik er det med hus fra 50 tallet. Dette gir store utfordringer til møblering når det ikke bare er bein som skal komme forbi, men også fire hjul...

Vi jobber nå med gode løsninger for at kjøkkenet skal fungere bedre. Både når det gjelder adkomst og i forhold til yngstemanns selvstendighet på kjøkkenet. I hodet mitt jobber jeg etter ett tenkt praktisk mål. Han skal kunne komme hjem fra skolen, komme inn i huset selv, vaske hender, finne nudler, varme de og til slutt spise de, uten behov for assistanse.

På planleggningsmøtet med hjelpemiddelsentralen og kommunens ergoterapeut, utviklet det seg en løsning som ikke bare er lett å godta. Vi bør bygge nytt hus, og det bør ligge i kommunesenteret! Nytt fordi de løsningene vi hadde tenkt riktignok løsner noen utfordringer for oss nå, men pengene vi legger i det og planløsningen huset får, vil ikke nødvendigvis gjøre huset mere salgbart hvis det skulle bli aktuelt. Kommunesenteret fordi det gir frihet til å kjøre ut døra og leke med andre barn uten hjelp av en voksen til kjøring osv. Grunnen til at vi bor her vi bor er nettopp beligenheten (se bilde). Skal vi bo på byggefelt, kan vi like godt bo enda mere sentralt en det kommunesenteret i vår kommune gir mulighet for..

Før vi startet tilretteleggingen av boligen første gang, gikk vi nøye gjennom om det var dette vi ville, eller om vi skulle tenke på å flytte til ett annet sted. Vi valgte å bli! Derfor føles det litt feil å starte helt på nytt igjen nå. Vi har tross alt brukt noen hundre tusen allerede...

Skulle vi flytte på oss nå, vil nettverket guttene har bygd seg opp disse årene, forsvinne. Er redd yngstemann vil gå fra å være seg selv slik han bare er, til å være "han gutten i rullestol". Eldstemann, med sine utfordringer, tror jeg ville få det vanskelig på mange måter. Så for oss er det egentlig bare en løsning. VI MÅ FINNE EN LØSNING HER VI ER...

...OG NÅ TROR VI AT VI HAR FUNNET DEN!(skriver mere om LØSNINGER senere...)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar